Verdens filmhistorie startet i midten av 1890-årene der flere
eksperimenterte med fremvisning av levende bilder. Brødrene Lumière var av dem.
Lumière-brødrene fant opp verdens første filmframviser, kinematografen, som de
brukte i år 1895 da de for første gang viste levende bilder for et betalende
publikum i Paris. Året 1895 ble da
regnet som filmens fødsel.
Den norske filmhistorien startet i år 1896 da den tyske
pioneren Max Skladanowski kom til Kristiania og viste frem levende bilder for
første gang. Fremvisningen var ca. 15 minutter lang og besto av mye dansing og
slåssing samt noen humoristiske scener. De første norske filmene kom ut rundt
1900, en tid som også ble kalt pionertiden. I de første filmårene var filmene
korte reportasjer. De som viste frem filmene sørget for at alle i hele landet
skulle få se levende bilder. To store øyeblikk som ble vist som levende bilder i
Norge var av Bergensbanen og fra Holmenkollrennet.
Den første stumfilmen som ble produsert i Norge heter Historien om en gut. Filmen kom ut i
1919 og ble produsert av Christiania Film AS. Petter Lykke-Seest regisserte
filmen og hans sønn, Esben Lykke-Seest, hadde hovedrollen. Filmen handler om en gutt som får skylden for å stjele lærerens
klokke. Gutten flykter, men kommer hjem igjen tilslutt. Filmen er i svart-hvitt
og varer i ca. 80 minutter, noe som gjør den til en av datidens lengste filmer.
Utenfor Norge var Charlie Chaplin den største innen stumfilm.
Noen av hans mest kjente filmer er blant annet Småen (1921) og Diktatoren (1940).
I 1920-åra fikk den norske filmhistorien en ''ny generasjon'' der
fortellermåten ble mer avansert og seerne ble i større grad trukket inn i
selve filmopplevelsen. Eksempler på filmer fra 1920-tallet er Fante-Anne (1920) og Glomdalsbruden (1926). Disse to filmene
hadde et nasjonalromantisk og nostalgisk preg over seg. Senere, i 1930-åra, ble
de norske filmene mer hverdagslige og realistiske.
Den store barnedåpen (1931) var Norges første lydfilm og
den var basert på Oskar Braaten-skuespill. Filmen ble produsert og regissert av
Tancred Ibsen. Ibsen hadde erfaring fra Hollywood der han studerte film, og
etter hvert ble han et godt kjent navn innen norsk film. Filmen skildret livet og skjebnen til arbeidsfolket på en realistisk måte, noe som ved
århundreskiftet viste til et brudd med bygderomantikken. Den store barnedåpen ble en film som hadde veldig mye å si for
den norske filmhistorien. Grunnen var at det var den første Braaten-filmatiseringen, Ibsens første spillefilm og til slutt den første, lange lydfilmen. Disse tre ‘’første gangene’’ var avgjørende for
filmens posisjon i den norske filmhistorien.
Den store barnedåpen
Det utenlandske var en stor og ikke minst viktig del av
Norges filmhistorie. De aller fleste filmene kom fra utlandet slik som USA. Nordmennene var få på denne tiden, og det var ikke mange av de
som hadde kunnskap om filmer og filmproduksjon. Norge har hentet sin ''filminspirasjon'' fra USA, og Tancred Ibsen var en av dem som tok med seg det ‘’Hollywoodske’’
til Norge.
Filmhistoriens
gullalder
Gullalderen i norsk film var perioden fra 1930 til 1939.
Filmene i gullalderen hadde røtter i norske historier og fortellertradisjon og
det var nettopp dette som ''fanget'' seerne. Den norske arbeiderfilmen
oppsto i denne perioden. Denne filmen handler blant annet om de norske arbeideres politiske standpunkter og deres vanskelige
arbeidskår. Filmen ble
tatt på alvor og av den grunn ble det en lur måte å fronte sine meninger om samfunnet på.
Norsk Film AS
Norsk Film AS var et norsk filmproduksjonsselskap som ble
grunnlagt i 1932 av de kommunale kinoene i Norge. Formålet til selskapet var å
finansiere norsk filmproduksjon. Norsk Film AS hadde kontorer og studioer i
Filmparken i Bærum. Selskapet var tallmessig den største produsenten i norsk filmhistorie, med tilsammen 150 kinofilmer. Noen av filmene som ble laget
tok for seg problemer for alenemødre, utroskap og krim. Temaene var
ofte seriøse, men mange av filmene hadde en munter vinkling. Den første filmen selskapet
produserte var Tancred Ibsens To levende
og en død som kom ut i 1935. Selskapets største filmsuksess var Liv
Ullmanns Kristin Lavransdatter fra
1995 som ble sett av over 600 000 nordmenn. 6 år senere, i 2001, ble selskapet
nedlagt.
Den første norske
spillefilmen
Den første norske spillefilmen kom ut i 1906-08. og heter Fiskerlivets Farer. Filmen blir regnet
som Norges første fiksjonsfilm og er produsert av selskapet Kinematograf AS.
Den varte i fem minutter og var en stumfilm i svart-hvitt. Fiskerlivets Farer handler om en sønn og hans far som er fisker. De
drar ut på sjøen for å fiske da sønnen plutselig faller uti vannet og det hele
får en dramatisk slutt.
Etter at denne filmen kom ut, ble det ikke laget spillefilmer
i Norge før i 1911 da det kom ytterligere 3 filmer. I 1920 fikk Norge sin egen
spillefilmproduksjon samtidig som karakterene i filmene endret seg, og det ‘’nasjonale
gjennombruddet’’ ble innledet i norsk film med Fant-Anne (1920). I åra som kom havna fokuset på bonderomantikk,
friluftsliv og norsk kultur.
Utviklingen har vært stor fra slutten av 1800-tallet og frem
til i dag, både når det gjelder bilde og farge, lyd og kvalitet. Den norske
filmindustrien er fortsatt ikke veldig kjent internasjonalt, men det kommer seg
med årene. Norske filmer har blitt presentert på filmfestivaler i blant annet
Venezia, Berlin, Toronto og Cannes, og flere norske filmer har blitt nominert
til internasjonale priser.
Kilder:
Asbjørnsen, Dag m.fl Mediamøter for videregående skole (2012) Aschehoug
Tørdal, Ragna Marie (2014) ''Norsk film i 100 år'' http://ndla.no/nb/node/125517?fag=52222 Lastet ned: 13.01.16
Wikipedia ''Norsk film''
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_film Lastet ned: 14.01.16
Svendsen, Trond Olav (2011) ''Fiskerlivets Farer''
https://snl.no/Fiskerlivets_farer_eller_Et_drama_p%C3%A5_havet Lastet ned: 13.01.16
Svendsen, Trond Olav (2014)''Norsk Film AS''
https://snl.no/Norsk_Film_AS Lastet ned: 13.01.16
''Den store barnedåpen''
https://www.youtube.com/watch?v=3t3uOHG7RS0 Lastet ned: 14.01.16