Den norske filmhistorien

Verdens filmhistorie startet i midten av 1890-årene der flere eksperimenterte med fremvisning av levende bilder. Brødrene Lumière var av dem. Lumière-brødrene fant opp verdens første filmframviser, kinematografen, som de brukte i år 1895 da de for første gang viste levende bilder for et betalende publikum i Paris.  Året 1895 ble da regnet som filmens fødsel.

Den norske filmhistorien startet i år 1896 da den tyske pioneren Max Skladanowski kom til Kristiania og viste frem levende bilder for første gang. Fremvisningen var ca. 15 minutter lang og besto av mye dansing og slåssing samt noen humoristiske scener. De første norske filmene kom ut rundt 1900, en tid som også ble kalt pionertiden. I de første filmårene var filmene korte reportasjer. De som viste frem filmene sørget for at alle i hele landet skulle få se levende bilder. To store øyeblikk som ble vist som levende bilder i Norge var av Bergensbanen og fra Holmenkollrennet.

Den første stumfilmen som ble produsert i Norge heter Historien om en gut. Filmen kom ut i 1919 og ble produsert av Christiania Film AS. Petter Lykke-Seest regisserte filmen og hans sønn, Esben Lykke-Seest, hadde hovedrollen. Filmen handler om en gutt som får skylden for å stjele lærerens klokke. Gutten flykter, men kommer hjem igjen tilslutt. Filmen er i svart-hvitt og varer i ca. 80 minutter, noe som gjør den til en av datidens lengste filmer.

Utenfor Norge var Charlie Chaplin den største innen stumfilm. Noen av hans mest kjente filmer er blant annet Småen (1921) og Diktatoren (1940).

I 1920-åra fikk den norske filmhistorien en ''ny generasjon'' der fortellermåten ble mer avansert og seerne ble i større grad trukket inn i selve filmopplevelsen. Eksempler på filmer fra 1920-tallet er Fante-Anne (1920) og Glomdalsbruden (1926). Disse to filmene hadde et nasjonalromantisk og nostalgisk preg over seg. Senere, i 1930-åra, ble de norske filmene mer hverdagslige og realistiske.

Den store barnedåpen (1931) var Norges første lydfilm og den var basert på Oskar Braaten-skuespill. Filmen ble produsert og regissert av Tancred Ibsen. Ibsen hadde erfaring fra Hollywood der han studerte film, og etter hvert ble han et godt kjent navn innen norsk film. Filmen skildret livet og skjebnen til arbeidsfolket på en realistisk måte, noe som ved århundreskiftet viste til et brudd med bygderomantikken. Den store barnedåpen ble en film som hadde veldig mye å si for den norske filmhistorien. Grunnen var at det var den første Braaten-filmatiseringen, Ibsens første spillefilm og til slutt den første, lange lydfilmen. Disse tre ‘’første gangene’’ var avgjørende for filmens posisjon i den norske filmhistorien.

Den store barnedåpen

Det utenlandske var en stor og ikke minst viktig del av Norges filmhistorie. De aller fleste filmene kom fra utlandet slik som USA. Nordmennene var få på denne tiden, og det var ikke mange av de som hadde kunnskap om filmer og filmproduksjon. Norge har hentet sin ''filminspirasjon'' fra USA, og Tancred Ibsen var en av dem som tok med seg det ‘’Hollywoodske’’ til Norge. 

Filmhistoriens gullalder

Gullalderen i norsk film var perioden fra 1930 til 1939. Filmene i gullalderen hadde røtter i norske historier og fortellertradisjon og det var nettopp dette som ''fanget'' seerne. Den norske arbeiderfilmen oppsto i denne perioden. Denne filmen handler blant annet om de norske arbeideres politiske standpunkter og deres vanskelige arbeidskår. Filmen ble tatt på alvor og av den grunn ble det en lur måte å fronte sine meninger om samfunnet på.

Norsk Film AS

Norsk Film AS var et norsk filmproduksjonsselskap som ble grunnlagt i 1932 av de kommunale kinoene i Norge. Formålet til selskapet var å finansiere norsk filmproduksjon. Norsk Film AS hadde kontorer og studioer i Filmparken i Bærum. Selskapet var tallmessig den største produsenten i norsk filmhistorie, med tilsammen 150 kinofilmer. Noen av filmene som ble laget tok for seg problemer for alenemødre, utroskap og krim. Temaene var ofte seriøse, men mange av filmene hadde en munter vinkling. Den første filmen selskapet produserte var Tancred Ibsens To levende og en død som kom ut i 1935. Selskapets største filmsuksess var Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter fra 1995 som ble sett av over 600 000 nordmenn. 6 år senere, i 2001, ble selskapet nedlagt. 

Den første norske spillefilmen

Den første norske spillefilmen kom ut i 1906-08. og heter Fiskerlivets Farer. Filmen blir regnet som Norges første fiksjonsfilm og er produsert av selskapet Kinematograf AS. Den varte i fem minutter og var en stumfilm i svart-hvitt. Fiskerlivets Farer handler om en sønn og hans far som er fisker. De drar ut på sjøen for å fiske da sønnen plutselig faller uti vannet og det hele får en dramatisk slutt.

Etter at denne filmen kom ut, ble det ikke laget spillefilmer i Norge før i 1911 da det kom ytterligere 3 filmer. I 1920 fikk Norge sin egen spillefilmproduksjon samtidig som karakterene i filmene endret seg, og det ‘’nasjonale gjennombruddet’’ ble innledet i norsk film med Fant-Anne (1920). I åra som kom havna fokuset på bonderomantikk, friluftsliv og norsk kultur.

Utviklingen har vært stor fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag, både når det gjelder bilde og farge, lyd og kvalitet. Den norske filmindustrien er fortsatt ikke veldig kjent internasjonalt, men det kommer seg med årene. Norske filmer har blitt presentert på filmfestivaler i blant annet Venezia, Berlin, Toronto og Cannes, og flere norske filmer har blitt nominert til internasjonale priser.

Kilder: 

Asbjørnsen, Dag m.fl Mediamøter for videregående skole (2012) Aschehoug

Tørdal, Ragna Marie (2014) ''Norsk film i 100 år'' 
http://ndla.no/nb/node/125517?fag=52222  Lastet ned: 13.01.16
Wikipedia ''Norsk film'' 
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_film Lastet ned: 14.01.16
Svendsen, Trond Olav (2011) ''Fiskerlivets Farer'' 
https://snl.no/Fiskerlivets_farer_eller_Et_drama_p%C3%A5_havet  Lastet ned: 13.01.16
Svendsen, Trond Olav (2014)''Norsk Film AS'' 
https://snl.no/Norsk_Film_AS  Lastet ned: 13.01.16
''Den store barnedåpen'' 
https://www.youtube.com/watch?v=3t3uOHG7RS0 Lastet ned: 14.01.16

Ran i Sparebank Rett Vest, Vennesla

Tirsdag, 10. november kl. 13.46 ble det meldt om et ran i Sparebank Rett Vest.

Bankranet fant sted i Oslo tirsdag ettermiddag. I et møte med banksjefen fikk vi vite at det var to bevæpnede menn som sto bak ranet. I følge banksjefens beskrivelse var disse to mennene unge, mellom 18-20 år. De hadde mørke klær og lyst hår. Videre sier banksjefen at begge hadde med seg våpen, og at den ene mannen truet noen av arbeiderne med denne gjenstanden. Ingen ble fysisk skadet.

To vitner utenfor banken sier at gjerningsmennene løp nordover og flyktet i en rød bil av merket Ford. I følge politiet, ble denne bilen senere funnet forlatt på et jorde i Hellevika. Politiet er ennå usikre på hvor gjerningsmennene kan ha flyktet, men de tror ikke de har kommet langt.

Politiet jobber enda med saken og den vil oppdateres snarest.

Toppbloggere: idealer og verdier

I dagens samfunn har det blitt populært å blogge. Man kan skrive om det man vil, alt fra trening og kosthold til familie til sminke og utseende. For noen er bloggen en hobby, og for andre er det en jobb som man kan tjene store summer på. 

Vi har mange kjente bloggere i Norge, slik som Sophie Elise, Anna Rasmussen og  Caroline Berg Eriksen. 

Mange av toppbloggerne i Norge er det man kaller, rosabloggere. De fokuserer på sminke, utseende, klær, kjærlighet og andre hverdagslige ting. For de, kan det å ha et perfekt og lykkelig liv, se bra ut og ha et perfekt hus, være et ideal. Verdiene deres går som oftest ut på det samme.

Mange av dagens toppbloggere er ganske opptatte av oppmerksomhet. De tenker også veldig mye på hva andre mennesker synes om dem. Mange har også ganske overfladiske verdier, slik som klær og sminke og de fremstiller livet sitt som perfekt hele tiden. Slike verdier er med på å øke presset på de unge som vokser opp i dag, slik at de senere i livet sliter fordi de føler at de må se sånn og sånn ut og gjøre det og det. 

Dette gjelder likevel ikke alle. Det finnes bloggere som har ''normale'' verdier i livet, slik som venner, helse og familie. 

Toppbloggerne har alle forskjellige verdier og idealer, selv om de fleste har noe til felles slik som familie og venner. Dette er noe de aller fleste verdsetter, ikke bare bloggere. 

For noen kan det å ha en perfekt kropp og trening være et ideal, eller det å kjempe for dyrs rettigheter, for andre kan det være å leve et lykkelig liv. 

Hvis vi tar for oss Caroline Berg Eriksen. Få dager etter at hun fødte sin datter, la hun ut et bilde av seg selv i undertøyet, der man tydelig ser at hun er i toppform. Dette reagerte mange negativt på og det gjorde også at noen følte seg store og mindreverdige. Trening og sunt kosthold er noen av hennes verdier i livet. 

Alle mennesker er forskjellige og alle har forskjellige verdier og idealer i livet. For noen er familie og venner viktig, for andre er utseende og å leve et liv som hele tiden fremstilles som perfekt, viktig. Alle har rett til å leve livet sitt ut i fra verdiene og idealene sine uten at andre skal kritisere dem eller få dem til å ikke føle seg bra om seg selv, dette gjelder også toppbloggerne. 

Budskap gjennom bilde

Her er et bilde av ei jente som holder ei bok.
Budskapet er at biblioteket har fått inn mange, nye bøker, både på engelsk og norsk.
Virkemidler som er brukt i dette bildet er sterke farger, det gyldne snitt og normalutsnitt.
Boka skiller seg ut fordi den har ei sterk farge.
Jenta og boka er i det gyldne snitt.


Reklameplakat

Her har jeg brukt bildet i en plakat, sammen med farger og tekst.
Man kan se at bildet forteller mer når tekst og farger er inkludert.

Foto, tekst/redigering:  Ajsa Konjhodzic

Bildeanalyse - et pressebilde

Foto: Claus Fisker og Michael Drost-Hansen.  

Dette bildet er tatt av de to danske fotografene, Claus Fisker og Michael Drost-Hansen og bildet ble publisert i VG i 2015.

En dansk politimann leker med ei syrisk jente  på en stengt motorvei på Sør- Jylland. En gruppe syrere er på flukt fra sitt hjemland til land lengre nord og dette er ei lita pause fra den lange, tunge turen. 

Budskapet er å forstå hva som foregår utenfor verdenen vår og at vi må hjelpe andre og spre glede - også i en alvorlig tid.
Bildet forteller to ting: hvilken verden vi lever i idag, der mennesker må flykte for å få ei bedre framtid og hvilke mennesker som finnes i  verden - mennesker som er villige til å hjelpe og glede andre, uansett situasjon. 

Bildet viser en dansk politimann som leker med ei ung, syrisk jente. Vi ser at han strekker den ene hånden mot henne og at hun holder begge hendene sine mot politimannen. Det ser ut som om de leker ''Hvilken hånd vil du ha?''. Vi kan også se at jenta føler seg bra, og selv om omstendighetene er alvorlige kan vi likevel se et smil om munnen til den lille jenta, på grunn av politimannen. 

Politimannen og den lille jenta er det motivet som er i fokus på dette bildet. Det er de som er i forgrunnen, politimannen gleder den lille jenta og jenta gleder politimannen. 

I mellomgrunnen ser vi flyktningene til høyre som er slitne, redde og trøtte. Vi ser også den nesten tomme, lange motorveien. Dette får oss til å tro at de skal videre til et bedre sted, siden vi kan se en klar, blå himmel, og et flatt, grønt landskap i bakgrunnen. Et flatt landskap og en blå himmel kan tyde på at det ikke er noe som hindrer dem i å se etter en ny, bedre, og ikke minst lysere framtid.


Utsnittet i bildet er normalvinklet, noe som gjør at vi får med det som er viktig i bildet, nemlig politimannen og jenta. Vi ser ikke for mye av det andre, men heller ikke for lite. Man ser tydelig at fotografen har vært nøye med å ta bildet, alt er fokusert og vinklene er bra. Når det gjelder linjer i bildet, vil jeg si at det er ikke-parallelle linjer mellom motorveien og landskapet.

Fargene i bildet er lyse og det forteller oss at det står ei ny og bedre framtid i vente.


Bildet legger igjen et sterkt inntrykk, fordi det er ei lita jente som er avbildet sammen med en politimann og flere flyktninger i bakgrunnen, og fordi dette ikke er noe som vi er vandt til å se i vår del av verden. Vi er ikke klar over alt det alvorlige som skjer rundt oss. 



Kilder:
Artikkel fra VG. ''Bildet av den danske politimannen  og flyktningjenta går verden rundt.''
Bildeanalyse - mal